Vang Vieng er fantastisk







Jeg er 22 år og studerer økonomi ved Handelshøgskolen i Bodø.









I dag har vi vært i byen Agra for å se berømte Taj Mahal. Guiden vår insisterte på å kjøre klokken 05:00 fordi det skulle være litt roligere i trafikken da. På veien til Agra var det igjen mange nye inntrykk. På den fem timer lange kjøreturen var det aldri et sted uten hus, dyr og mennesker. Vi ser gamle damer sitte i de åpne ruinene og pusse tennene, barn vaske seg i regnet som har fallt ned på bakken og mange som gjør sitt nødvendige i krøftekantene.
Noe jeg aldri kommer til å glemme var da vi skulle gjennom en slags bomstasjon for å betale "tax" for å komme oss videre. Et par menn kom inntil bilen og ville vise fram apene sine som kunne gjøre diverse kunster. Jeg er ganske glad i å fotografere alt jeg ser, så måtte selvfølgelig ta bilde av disse morsomme apene. Det skulle jeg aldri gjort! Seks rasende menn ble stående rundt bilen vår å tigge om penger. Guiden vår, som for øvrig var ute av syne, hadde bedt oss om å ikke gi dem noen ting - og det stolte vi på. Vi satt inne i en liten kassebil omringet av disse mennene som banket hardere og hardere på vinduene og røsket i håndtakene og ropte etter penger. Tror aldri jeg har vært så redd i hele mitt liv. Var sikker på at de skulle knuse vinduene og komme inn å ta oss. Her er uansett bildet jeg fikk av apene: (...skulle forresten gjerne tatt bilde av de sinte mennene, men det ble litt for skummelt..)

Vi kom inn til Agra og måtte kjøre med hestevogn inn til Taj Mahal. Vi var igjen omringet av barn og voksne som desperat prøvde å selge postkort, figurer av tempel, minnekort osv. De nekter å gi seg! Hadde igjen fått beskjed om å ikke kjøpe noe av disse fattige menneskene. Selv om vi har veldig lyst til å hjelpe de stakkars selgerne, velger vi å høre på råd fra de innfødte for å ikke bli overfalt av sultne mennesker. Hesten som dro oss var forresten utrolig mager og var pyntet med bjeller og dusker. Syns så synd på den!!

Etter en tur på hestevogna og en liten sikkerhetskontroll kom vi inn til området rundt Taj Mahal. Man kommer først inn på et område med gressplener, blomster og andre bygninger - før man går gjennom en slags port som fører til det fantastiske tempelet. En guide fortalte oss hvordan Taj Mahal var symetrisk konstruert og om historien bak det. Jeg hadde sett bilder på forhånd, men hadde aldri forestilt med noe sånnt. Det var helt fantastisk nydelig!


På tilbaketuren dro vi innom et sted hvor vi fikk se på hvordan Kashmir-teppene lages. Det tar opptil 6?? måneder å lage et slikt teppe. Det skal knytes for hånd og i tillegg vaskes og klippet flere ganger. Veldig spennende å se hvordan disse mennene arbeider.
Isabel fikk seg også en etterlengtet tur på Mc Donald's hvor vi spiste vegetarburger. Etter diverse historier om oppkast og diare er vi ganske skeptiske til kjøttet her, så det eneste vi har spist er nudler, ris og stekte grønnsaker (..pluss en del sjokolade og brus..). Da var det godt med en real vegetarburger, gitt!
På vei tilbake tok vi bilder av diverse kjøretøy, mennesker og dyr som passerte langs veien. Selv gjennom bilen legger folk merke til at vi ser anderledes ut. Skolebarna som sitter på taket av busser er ivrig med vinkingen, menn stirrer ufattelig mye mens kvinnene ler.
"Vi ser på kuene som tråkker rundt og nyter sin hellige status, og vi ser på hundene som klør seg som om de lurer på hvordan i huleste de har havnet her. Vi ser på de kvinnelige veiarbeiderne som slår i stykker steiner under den brennende solen; de svinger med sleggene, barfot og er forunderlig vakre i sin juvelfargede sarier og halskjeder og armbånd. De smiler strålende til oss og jeg skjønner ikke noe av det. Hvordan kan de være lykkelige når de driver med hardt veiarbeid under slike dårlige forhold? Hvorfor faller de ikke døde om etter et kvarter etter å ha slått med sleggene sine i den kokende heten. Folk i denne delen av verden er født til å drive med så hardt arbeid og det er det eneste de kjenner til. - Dette er et utdrag fra boken "Eat, pray, love" som Fay tilfeldigvis leser i feren, og gir en utrolig bra beskrivelse av hva vi ser rundt oss. Det har vært nok en minnerik dag. Under er bilder fra kjøreturen til og fra Taj Mahal.


PS: Vi skulle egentlig besøke et stort utemarked og slappe av i en park i morgen, men fant akkurat ut av flyet går går 10:00 i morgen tidlig! STRESS - god natt :) Flere bilder kommer

New Delhi er helt sykt. Stakkars Fay som måtte være her et helt døgn alene.
Hun prøvde å gå en liten tur ut fra hotellet, men det ble en skremmende opplevelse.
Folk fulgte etter henne overalt og hun fortalte at hun aldri hadde følt seg så trakkasert
i hele sitt liv. Alle var veldig nervøse da vi skulle ut av flyplassen for å ta taxi inn til byen.
Malin og Isabel hadde nemlig møtt en indisk gutt på flyet som fortalte om New Delhi
på sitt værste. "Ikke stol på noen, dere kan bli kidnappet, pass dere for tyveri og aldri
gå alene" osv. Dette er en realitet, men for oss var turen veldig vellykket.
Det er enorme kontraster mellom fattig og rik, hvor man i det ene øyeblikket kjører forbi nakne
barn som vasker ser i en sølepytt - og i neste ser man spektakulære tempel og
fine biler. De hellige kyrne er over alt ! Det samme gjelder de tynne hundene som spiser
søppel. Folk bor overalt. I telt, i hytter av kubæsj, i runiner, under myggnett og presenninger osv.
Har aldri sett så mye fattigdom før. Før turen hadde vi lest om mange som har fått et dårlig inntrykk
av Delhi. For oss var det ikke et dårlig inntrykk, men men veldig mange nye inntrykk.


Den første dagen ble vi kjørt rundt i byen i 8 timer av verdens skjønneste guide.
Vi kjørte innom mange spennende bygninger og steder, blant annet Lotus-tempelet,
Indian Gate (til minne for 90 000 indiske soldater som døde under 1. verdenskrig), Red Fort
og Qutub Minar. Vi fikk litt sjokk da vi gikk inn på området rundt Qutub Minar. Skulle tro vi hadde
sjokolade i ansiktet eller skjørte i trusa, for alle pekte og lo! De gamle damene skrattet og folk stod
i kø for å få ta bilder av oss og med oss.


Må også nevne at mens vi satt i bilen, kom det to gutter på ca 5 år som hadde turne-show
mitt på gata i den syke trafikken. Spurte guiden om det var ok å gi dem penger.
Han sa det gikk fint og jeg ga guttene hver sin "100-lapp". Jeg har aldri sett noen bli
SÅ lykkelige for å få 13 kr. De jublet, hoppet og ropte over gaten til søsteren sin - som også
så ut til å være utrolig takknemlig. Dette var utrolig fint og rørende.
På kjøreturen ble vi også satt av på utallige butikker hvor dem solgte Kashmir-tepper,
silkesjal, treelefanter og mye annet håndlaget. På første butikken tok vi oss god tid og
alle kjøpte seg noen souvenir'er. De netste 10-20 butikkene med akkurat samme innhold
var ikke fullt så interessante, men guiden insisterte på at vi skulle gå inn på de alle de spesielle
butikkene med alle de pågående selgerne. Det ble litt slitsomt etterhvert, i og med at vi ikke
kunne vise interesse for noen ting uten å bli stående på sanmme sted i 20 min.
Red Fort var siste stopp for dagen. Her måtte vi gå barfot og ha på oss heldekkende
kapper. Det var kun turister som gikk med disse fargerike og blomstrete kappene,
så om vi ikke hadde mange ?tilskuere? fra før av ? fikk vi det i allefall nå (..det var bare
to turister bortsett fra oss..). Barna her er så utrolig nydelige og stillte seg gledelig opp
for å bli fotografert. "One more? One more?" Etter klokken 19:00 var det ikke tilatt for kvinner
og "ikke-muslimer" å være inne på området, så vi ble så og si kastet ut av en sint mann med
hevet stemme og sinte bevegelser med armene.


Det ble mørkt og det var ikke lengre lurt for oss å være utenfor hotellet.
Vi tar tidlig kveld i dag. Kanskje like greit siden vi skal avgårde til Agra klokken 05:00 i morgen tidlig.
Skal nemlig se berømte Taj Mahal og vi gleder oss veldig mye!!
PS: Trafikken i India er bokstavelig talt TUT OG KJØR!
.. det er dårlig nett her, så bilder kommer så fort som mulig!












22, Gildeskål
Jeg heter Anniken, er 22 år og studerer ved Handelshøgskolen i Bodø for å bli siviløkonom.